Å fjerne barn ved tvang, altså mot sin egen vilje fra foreldrene, er i de aller fleste saker et brudd på Barnekonvensjonen (FN) og det er allerede her lovbruddet er et juridisk faktum. De mest åpenbare indikatorene er at barn protesterer eller gråter, men i barnevernet er dette vanlig. Å fjerne et barn mot sin vilje fra foreldrene er selve definisjonen på kidnapping, men i Norge fjernes de fleste barn mot sin vilje på bakgrunn av en “bekymring”.
Å fjerne barn fra foreldre forsøkes legalisert i Norge ved hjelp av Barnevernloven, rettspraksis, forskrifter, instrukser og regelverk. Disse er selvsagt underordnet FNs Barnekonvensjon og Menneskerettsloven som begge er innlemmet i Grunnloven. På tross av dette får utrolig nok barnevernet i mange saker medhold i barnevernsnemnd og domstolene. Man kan altså konkludere med at kidnapping av barn i stor grad i praksis er legalisert i Norge ved hjelp av bekymringsmeldinger.
Barneverns- og helsenemnda het tidligere Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, kalt Fylkesnemnda, men i 2021 ble det avslørt at en barnevernleder hadde instruert en saksbehandler til å vitne falskt. Istedet for å straffeforfølge barnevernslederen, kom tingretten i straffesaken frem til at det ikke var straffbart å vitne falskt i Fylkesnemnda siden nemnden i seg selv var illegal.
Domstolen innrømte med dette at partene i nemnda og nemnden i seg selv kunne operere ulovlig uten straffeansvar siden nemnden i seg selv var ulovlig.
Saken fikk mediedekning og fylkensnemnda var da avslørt. Hvordan løste man den problemstillingen? Jo, man bare omdøpte fylkesnemnda til barnevernsnemnda og fortsatte den illegale praksisen.
Selv etter dette kan man ofte oppleve at nemndledere og nemndmedlemmer i barnevernsnemnder kler seg ut i dommerkappe selv om nemnda ikke er en reell rettslig behandling, nemnden ikke er definert som en domstol og nemnden ikke utsteder en dom.
Barnevernsnemnda utsteder bare en slutning eller et vedtak. I de fleste tilfeller er altså disse vedtakene eller slutningene illegale og selvsagt i strid med menneskerettighetene.
Nemndene har først og fremst som oppgave å fatte vedtak etter barnevernsloven. Vedtakene dreier seg bl.a. om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar.
En “barnevernsnemnd” er en spesialisert kommunal nemnd som har ansvar for å håndtere saker relatert til barnevernet i en kommune, det betyr at kommunen avgjør om kommunen har handlet etisk eller ikke.
Barnevernet i de forskjellige kommunene er underlagt Bufdir, det samme statlige direktoratet som er ansvarlig for barnevernsnemndene. Så når din sak om barnevern kommer i barnevernsnemnda er det i realiteten Bufdir som skal avgjøre om Bufdir har gjort noe ulovlig. Om du skulle gjette, hva tror du nemnden kommer frem til?
Lov om barneverntjenester er en norsk lov av 17. juli 1992, og som trådte i kraft 1. januar 1993. Den har angivelig som formål å sikre at mindreårige som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.
1. januar 2023 trådte ny barnevernslov i kraft. Flere viktige endringer ble iverksatt. Loven erstatter barnevernlov av 1992. Enkelte lovendringer trådte i kraft i 2022 på grunn av barnevernsreformen.
Barnevernloven inneholder blant annet regler om hjelpetiltak i hjemmet, omsorgsovertakelse, samværsrett, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Barnevernloven regulerer også barnevernets oppfølging av unge med barnevernsbakgrunn i overgangen til en voksentilværelse.
Barnevern i Norge forsøkes legalisert i domstolene ved hjelp av Lov om barneverntjenester (barnevernloven). Men Barnevernloven er underlagt Menneskerettsloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) som er innlemmet i Grunnloven. Det betyr at barnevernet, barnevernsnemnder, tingrett, lagmannsrett og Høyesterett skal følge rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).
Menneskerettighetene gir barna rettigheter, man Barnevernloven gir i praksis ofte barnevernet rett til dine barn. Dommere skal gi barna menneskerettighetene, men de blir ofte fratatt sine rettigheter som menneske og hele familier krenkes på det groveste.
Menneskerettighetene i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) er innlemmet i Grunnloven, likevel utsteder domstolene i Norge dommer som i seg selv er lovstridige.
Offisielle tall viser at antall omsorgsovertakelser og adopsjoner etter Barnevernloven har gått kraftig ned de siste årene, og at foreldre nå får medhold i flere saker. Har menneskerettighetene endret seg? Nei. Dermed har domstolene implisitt innrømmet at det finnes utallige ulovlige omsorgsovertakelser.
EMD som håndhever EMK har domfelt Norge utallige ganger, så man kan trygt si at barnevernet i stor grad driver ulovlig og at domstolene i Norge utsteder ulovlige dommer på løpende bånd. Faktisk er det mange dommere i Norge som er domfelt for brudd på menneskerettighetene.
Ifølge Barnevernloven skal kommunen ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Det betyr at kommunen skal kontrollere om kommunen begår lovbrudd i etter Menneskerettsloven og Barnekonvensjonen.
Barnevernet AdvokatBåde Menneskerettsloven (EMK) og FNs Barnekonvensjon er innlemmet i Grunnloven. Ifølge Barnekonvensjonen er det ikke tillatt å fjerne barn fra foreldre mot barnets vilje, unntatt om barnet blir utsatt for lovbrudd etc.
Merk at det er samsvar mellom EMD og FN om at det er barnets ønske som er juridisk avgjørende. Det er I mange tilfeller barnet som i praksis kan avgjøre om saksbehandlere i barnevernet begår et lovbrudd, unntatt eksepsjonelle tilfeller. For å sitere EMD: “Given his age (12 years at the time of the Supreme Court’s decision), and taking into account the fact that there will be nothing to prevent him from taking the initiative to increase contact at any time in the future if he so desires”.
Om barnet uttrykker at det ønsker å gjenforenes med foreldrene skal det altså ikke være noen hindre for at det skjer. FNs Barnekonvensjon er enda klarere: “Barnet skal ikke skilles fra foreldrene sine mot sin vilje, unntatt når det er til barnets beste”.
Barnevernet og domstolene i Norge holder likevel barn rutinemessig mot sin vilje fra foreldrene til de blir 18 år. Og ved et “sammentreff” er det også ved fylte 18 år barnevernet ikke tjener penger på å holde barnet mot sin vilje lengre, unntatt sjeldne tilfeller.
Ofte brukes argumentet “barnets beste” av barnevernet, barnevernsnemnder, sakkyndige og domstoler i Norge for å fjerne barnet og holde tilbake barnet mot sin vilje i åresvis. Bortsett fra eksepsjonelle tilfeller ved vold eller overgrep er det dette selvsagt en selvmotsigelse.
I Norge er juryordningen avskaffet, det betyr at folket ikke er representert eller ikke er adskilt fra dommerne, så du kan ikke regne med en rettferdig rettergang slik Grunnloven krever. Dessuten nektes publikum adgang til rettssaker om barnevern, det betyr at man fjerner vitner til eventuelle lovbrudd saksbehandlere, kommuneadvokater, fosterforeldre, sakkyndig psykologer og dommere begår mot barn og foreldre.
Videre nektes media adgang til rettssaker om barnevern slik at folket som skulle vært representert i juryen ikke engang får vite at de ikke har blitt representert og ikke får vite om lovbrudd begått av barnevernet. Følgelig er selve dommene i barnevernssaker hemmelige, slik at man som offer for en ulovlig dom kan trues med straff for å ha ytret at du har fått dine menneskerettigheter krenket ved en lovstridig dom.
Før saken berammes i tingretten behandles saken i barnevernsnemnda (tidligere fylkesnemnda). Dette er ikke en domstol og utsteder ikke dommer i barnevernssaker, barnevernsnemnda utsteder kun vedtak eller slutninger. Det er fordi selve ordningen med nemnden i seg selv er illegal. Hovedårsakene er at både barnevern og barnevernsnemnda er underlagt Bufdir, altså kan hele saksbehandlingen regnes som inhabil, samt at nemnden ikke regnes som en domstol.